Denne nettsiden presenterer Bankier.co's informasjon om:
EU etablerte European Social Innovation and Impact Fund (ESIIF) 11-2020. Det finnes også et massivt "EU Next Generation Fund" for Post-COVID gjenoppbygging. Midlene blir fordelt på medlems-statene for investeringer med innvirkninger i realøkonomien.
Realøkonomien har behov for alternativ til aktører drevet av transaksjons-honorarer
Realøkonomien står for mer enn 80 % av BNP - og en enda større andel av jobbskapingen. Deltakerne er Små- og Mellomstore Bedrifter (SMBer), herunder familie-eide foretak, husholdninger og kommuner. De fleste er uten «Navn» i media og markeder. Derfor er de underbetjente av aktører med fokus på «Navn» og transaksjonsflyt. Også SMBer, husholdninger og kommuner kommer i situasjoner, da behov for tilgang til tillits-personer og annen uavhengig ekspertise er avgjørende. Dette kan takles av sosiale foretak som forstår eier-/foretaker dynamikk. Merk: Det er presedens for sosiale foretak på områdene forsikring og sparing/kreditt. Men, kompetanse på fagområdene egenkapital-finansiering, eierskaps-dilemmaer og eierstyring er fortsatt en knapp ressurs for alle uten «Navn» i media og markeder.
Derfor oppskalerer Bankier.co et Sosialt Foretak for Investering med Innvirkninger (engelsk: Impact Investing) - organisert som et Kollaborativt Verdi Nettverk (KVN) - med fokus på maritime regioner, der behov hos eiere/foretakere og investorer ligner overalt i Verden.
Strukturen til Bankier.co's KVN-tilnærming til "Impact Investing" er presentert i en kvadratisk figur delt inn i 4-fire aktiviteter på siden: "Restructuring & Reorganization":
KVN-tilnærmingen har en "Ikke-Gruppe-Struktur", som kombinerer en forretningsmodell - og en åpen eierskaps-modell.
Dette nettstedets side 2: “Activities" handler om tillitspersoner innen "Impact Investing & Pro-Active Reconstruction"
Siden belyser etablering- og vedlikehold av "peer-to-peer"-relasjoner - for verdiskaping og/eller verdisikring.
De andre nettsidene forklarer KVN-initiativets "Ikke-Gruppe-Struktur" med en separat forretningsmodell for rolle-deling og habilitet - og en åpen eierskaps-modell for å samle krefter fra mange og spre deres risiko. De oppsummerer initiativets kjerne, effektivitet og potensielle ringvirkninger.
Det overordnede formålet med initiativet er å bidra til del-mål og prosesser for forbedringer - f.eks. desentralisering av Internet (the World Wide Web) ved reell finansreform, herunder finansiell innovasjon med sosial innvirkninger (engelsk: «Social Impact»). Andre del-mål er f.eks. å bidra til generell, rettferdig "Grønn Prising" av faktisk bruk av ressurser og tekniske standarder for å stimulere og/eller skatte-legge - samt uavhengig analyse av investeringers innvirkninger til beste for forbedringer og læring.
La oss først ta et skritt tilbake til situasjonen før dereguleringen av europeiske finansmarkeder i 1987/1988
Da var partnere i selvstendige bankierhus tillitspersoner med armlengdes avstand til andre aktører i finans-markedene, dvs. forsikring, handelshus, meglere, clearing-banker og spesialiserte aktiva-forvaltere. Bankierhus fantes i internasjonale finanssentra som Hamburg, Amsterdam, Paris og London. I løpet av mer en to-århundre utviklet- og praktiserte de en streng, selvpålagt kode for egnet og proper adferd, som hadde resultert i posisjon, oversikt og legitimitet til å sette visse priser og bidra til ulike parters løsninger. Når koden for god adferd ikke ble fulgt, da straffet det seg.
Se Etterskriften: "Tillit - sett i historisk-, systemisk- og ressurs-orientert perspektiv" på nettsiden: "Financial Reform".
Etter dereguleringen av den europeiske finansnæringen 1987/-88 ble listene over relasjoner hos bankierhus og meglere verdifulle for finanskonsern med flere roller og kryss-salg strategier stimulert av interne bonusordninger. Dette resulterte i såkalt «konsolidering» av finansnæringen samt ytterligere samrøre og forvaltermakt. I dag finnes det få uavhengige bankierhus i Europa - med unntak på området formuesforvaltning.
Bankier.co ble startet i 1988, som et supplerende alternativ til finanskonsern, fondsmeglere og fondsforvaltere
Bankier.co har fokus på behov hos eiere/foretakere og investorer i realøkonomien. Straks ble Bankier.co hindret av finansmyndighetene ved deres ulovlige favorisering av forretningsmodellene til vel-etablerte aktører i finansnæringen (engelsk: The incumbents). Små og Mellomstore Bedrifter (SMBer) uten "Navn" i markeder og media forble underbetjente av transaksjonshonorar-drevne finansaktører. Dette skjedde bl.a. ved en innflytelsesrik finans-lobby - samt omnipotens hos byråkrater, som styrte den norske institusjonelle utviklingen på finans-området:
Norske myndigheter har favorisert finansøkonomien og svekket realøkonomien siden 1988
Dette har skjedd på flere selv-forsterkende måter - for eksempel:
Finans Norge (arbeidsgiverne) og Finansforbundet (arbeidstakerne) innførte "Autoriserte Finansrådgivere", noe som resulterte i et stort salgskorps. Det som kunne ha vært en konkurrerende tjeneste; nemlig, "Investeringsrådgivning", krevde MiFID-konsesjon. Men, tjenesten fungerte som markedsføring hos verdipapirforetak / fondsmeglere. "Investeringsrådgivning" ble derfor ikke betalt av kundene..
Et annet eksempel er: "Når bobler brister" om Terra-skandalen. Se filmen "When Bubbles Burst" (2012)
Siden den økonomiske krisen i Norge 2007-2009 burde en reell finansreform ha skjedd - til beste også for realøkonomiens SMBer, herunder familie-eide foretak. I stedet ga norske myndigheter mer makt til makro-økonomer med distanse til- og liten innsikt i realøkonomi og adferd ved å la dem styre "finansiell stabilitet" - ifølge deres kriteria og historiske data/statistikk.
Alt det forannevnte kunne skje som følge av korporativ utvikling og et sær-norsk «høringsinstitutt», der sterke særinteresser har adgang – samt lovutvalg, der de samme særinteressene har vært representert
Ledende personer i Finansdepartementets finansmarkedsavdeling, Finanstilsynet, Norges Bank og ESA i Brüssel har valgt å ignorere varsler om ulovlig favorisering, kryss-salg strategier og sammenblanding av roller. Samtidig har de utvist distanse til- og liten innsikt i realøkonomi, adferd og jobbskaping - faktorer som er avgjørende for verdiskaping fra bunnen og opp.
Store skader har skjedd - også vridninger av kapitalfordelingen i regi av bl.a. fondsforvaltere og offentlige støtte-ordninger. Et fåtall SMBer og noen såkalte "gründere" i oppstart-/tidligfase-foretak har vært tjent med dette, mens de fleste norske SMBer, herunder familie-eide foretak, har opplevd negative konsekvenser av et stadig skjevere styrkeforhold mellom dem (på den ene side) - samt forvaltere av spesialiserte fond og korporative saksbehandlere (på den andre side).
«National Remedy» og «the Principle of State Liability» i henhold til EU-/EØS-loven har blitt ignorert av EØS-landet Norge så langt i forbindelse med Bankier.co's ESA-klage siden 7-1999. Se oppsummeringen ovenfor.
Artikkel 226 EF gir Europakommisjonen rett til å innlede overtredelsessak mot medlemsland som har misligholdt traktatens forpliktelser. Det er fem typer overtredelsessaker i tilfelle manglende overholdelse/brudd på EU-lover. Eftas overvåkingsmyndighet / Efta Surveillance Authority (ESA) bør føre overtredelsessak mot et EØS-medlem som Norge. Men så langt bestemmer det såkalte College of ESA, dominert av Norge som største medlemsland allmektig i saker om: "National Remedy" og "State Liability", dvs. erstatning av skader ved brudd på EØS-avtalen - f.eks. i form av den forannevnte ulovlige favoriseringen og de mange negative konsekvensene for realøkonomi og jobbskaping.
Husk: Norske SMBer står for mer enn 80% av BNP og en enda større andel av jobbskapingen. Derfor er SMBer, herunder familie-eide foretak, ikke en særinteresse - de har allmenn interesse.
Merk: ESA skal forberede- og presentere en sak om uløst konflikt med et EØS-medlem som Norge for EFTA-domstolen i Luxembourg. Også påminnelser til ESA om dette faktum har hittil blitt ignorert.
Bankier.co deltok i HBS.edu New Venture Competition (NVC) 2017 med initiativet:
“A Social Enterprise for Impact Investing – organized as a Collaborative Value Network (CVN)”
Vi fikk positiv respons fra en Global industriell virksomhet, som deretter ble angrepet av et "Vulture Fund" (les: "rovdyr-fond"). Flere detaljer finnes under "Optional reading" om initiativets historie på siden:"Restructuring & Reorganization".
En forbedret deltakelse i HBS.edu NVC ble innlevert 12-2022 - fem år etter lanseringen av initiativet i 2017.
Det er viktig å presentere alternativ til "Vulture Funds" - bl.a. for å utfordre deres "2/20-belønnings-formel", som primært gagner ledende partnere. Bankier.co's alternativ kan- og vil bygge rekkevidde for "Impact Investing" utenfor finansøkonomien, dvs. inn i realøkonomiene i maritime regioner + hinterland.
Se:"Activities", "Alliances, RNPs & Bankier.co", "Networking in Maritime Regions", "Stances on Private Equity".
«A CVN-Approach for Impact Investing» har en "Ikke-Gruppe-Struktur", som kombinerer en forretnings- og en åpen eierskaps-modell. Bankier.co inviterer interessent-profiler / katalysatorer, som setter et bredere formål foran ensidig profitt. Disse ønskete interessentene er:
COVID 19-pandemien og resulterende kriser samt digitalisering- og klima-utfordringer gjør at myndighetene bør fokusere pro-aktivt på realøkonomi og adferd samt institusjonelle endringer - bl.a. ved "dulting" (engelsk: "Nudging") og generelle politikker for det såkalte "Grønne Skiftet" - bygget på "Grønn Prising" bl.a. for mer sirkulær økonomi
Melding til Stortinget 13: Klimaplan for 2021-2030 finnes, men den har ikke et rammeverk for generell og rettferdig "Grønn Prising", dvs. skattelegging og/eller stimulering av faktisk bruk av ressurser og tekniske standarder.
I stedet legges det opp til et "Grønt Skatteskifte", der innflytelsesrike høringsorganer (les: særinteresser) kan påvirke. F.eks. inviterer myndighetene til bl.a. utdanning og kompetansebygging for det "Grønne Skiftet". Dessuten bygger Norge på EU's arbeid for bærekraftig finans. EU's klassifiseringssystem for taksonomi, dvs. om økonomiske aktiviteter er bærekraftige eller ikke, har 6-seks kriterier. Ifølge en EU-forordning kreves offentliggjøring av investeringers bærekraft-informasjon til investorer ved finanssektorens aktører. I og med at Norge er rettslig en del av EU gjennom EØS-avtalen forventes en ny lov om taksonomi for finanssektoren.
Fristen for implementering av EU's Direktiv for Restrukturering, Solvens-tiltak og Gjeldssanering var 17. juli 2021. Men, det krevde forberedelser - bl.a. institusjonell utvikling i form av spesialdomstoler for restrukturering og ressurskonflikter - til beste også for realøkonomien etter COVID-pandemien og klimaet. Det må finnes likviditet til pro-aktiv restrukturering ved en forsikrings-ordning basert på Offentlig Privat Samarbeid (OPS) som ledd i en reform for gjeldssanering samt effektiv, pro-aktiv restrukturering og reorganisering. Jfr. et eget kapitel om temaet i S.T.Evensen. 2016. Nordic Model Analyses: Stances on Syndromes vs. Scenarios. Xlibris.com.
Den 6. Rapporten fra Inter-Governmental Panel on Climate Change (IPCC) ble publisert 4. april, 2022.
Det er alarmerende at for lite blir gjort pro-aktivt for å stanse Global Oppvarming. Men, prisene på nye teknologier, som kan bidra til å redusere klima-endringer, har blitt lavere.
Et sitat fra FNs miljøprogram 19. desember 2022:
FNs biodiversitetskonferanse (COP15) ble avsluttet i Montreal, Canada, med en avtale om å lede global handling på natur fram til 2030. Representanter fra 188 regjeringer har vært samlet i Montreal de siste to ukene for det viktige toppmøtet . Ledet av Kina og arrangert av Canada, resulterte COP 15 i vedtakelsen av Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) på den siste dagen av forhandlingene. GBF har som mål å adressere tap av biologisk mangfold, gjenopprette økosystemer og beskytte urfolks rettigheter. Planen inkluderer konkrete tiltak for å stanse og reversere naturtap, inkludert å sette 30 prosent av planeten og 30 prosent av forringede økosystemer under beskyttelse innen 2030. Den inneholder også forslag om å øke finansieringen til utviklingsland – et stort kneblende punkt under samtalene.” Sitat slutt.
Kort om Regionale Nettverk Partnere (RNPer) & Assosierte - Bankier.co's franchisetakere
De har 1-en rolle i markedet; nemlig, som tillitspersoner, og tilbyr et verdiforslag til nye relasjoner etter en dialog om hvordan et initiativ/foretak/prosjekt skal kunne møte markedet bedre forberedt. RNPer bygger nettverk og kompetanse i maritime regioner. Behov hos eiere/foretakere og investorer ligner overalt i Verden - spesielt i maritime regioner. Bankier.co har fokus på disse behovene og er en "kile" for rolle-deling og habilitet i markeder og bransjer. Det finnes ingen skjult agenda, ekstrem-belønning av forvaltere med såkalt "carried interest" - eller retur-provisjon.
Relasjoner bygges på tillit. Tillitspersoner hos RNPer deltar i dialoger om vitale disposisjoner som f.eks.:
Pro-Aktiv Restrukturering og Reorganisering (PARR) - ved å endre bruken av aktiva bl.a. for å skape mulig tilgang til egenkapital og/eller midlertidig finansiering.
Etterskriften på siden "Financial Reform" handler om tillit - sett med historisk-, systemisk- og ressurs-orientert perspektiv. Den belyser at tillit kan seire og råde i fremtiden - bl.a. ved oppskalering av Sosiale Foretak for Investeringer med Innvirkninger (engelsk "Impact Investing") - organisert som Kollaborative Verdi Nettverk (KVN) til beste for selv-dirigerte deltakere - støttet av Cyber-sikker FINTECH.
KVN-tilnærminger for "Impact Investing" bidrar til transparens, rolle-deling og habilitet.
Se engelsk informasjon på de andre sidene om bl.a.: "Activities of Trustees", "Alliances, RNPs & Bankier.co", "Restructuring and Reorganization", "Networking in Maritime Regions", "Financial Reform", "Owner-/Enterpriser Dynamics". Se også informasjon om eier-/ foretaker dynamikk også på fransk, tysk og norsk.
Det finnes også ca. 800 ord om: "Focus on the Real Economy and Institutional Change" - på siste side.
For å utveksle gjensidig informasjon kontakt Bankier.co's e-post adresse: steco@bankier.co
- Utvikling og drift av supplerende alternativ til finansielle aktører med flere roller "under samme hatt" - hvor man kan sjekke kurs og sette beste retning;
- Prosesser og aktiviteter for å oppskalere alternativet; nemlig, sosiale foretak for investeringer med innvirkninger (engelsk: "Impact Investing") - organisert som Kollaborative Verdi Nettverk (KVN);
- Fokus på reformer og pro-aktive tiltak /-aksjoner - re: behov og adferd i realøkonomiene i maritime regioner - og bygge kunnskap om KVN-tilnærminger for investeringer med innvirkninger.
EU etablerte European Social Innovation and Impact Fund (ESIIF) 11-2020. Det finnes også et massivt "EU Next Generation Fund" for Post-COVID gjenoppbygging. Midlene blir fordelt på medlems-statene for investeringer med innvirkninger i realøkonomien.
Realøkonomien har behov for alternativ til aktører drevet av transaksjons-honorarer
Realøkonomien står for mer enn 80 % av BNP - og en enda større andel av jobbskapingen. Deltakerne er Små- og Mellomstore Bedrifter (SMBer), herunder familie-eide foretak, husholdninger og kommuner. De fleste er uten «Navn» i media og markeder. Derfor er de underbetjente av aktører med fokus på «Navn» og transaksjonsflyt. Også SMBer, husholdninger og kommuner kommer i situasjoner, da behov for tilgang til tillits-personer og annen uavhengig ekspertise er avgjørende. Dette kan takles av sosiale foretak som forstår eier-/foretaker dynamikk. Merk: Det er presedens for sosiale foretak på områdene forsikring og sparing/kreditt. Men, kompetanse på fagområdene egenkapital-finansiering, eierskaps-dilemmaer og eierstyring er fortsatt en knapp ressurs for alle uten «Navn» i media og markeder.
Derfor oppskalerer Bankier.co et Sosialt Foretak for Investering med Innvirkninger (engelsk: Impact Investing) - organisert som et Kollaborativt Verdi Nettverk (KVN) - med fokus på maritime regioner, der behov hos eiere/foretakere og investorer ligner overalt i Verden.
Strukturen til Bankier.co's KVN-tilnærming til "Impact Investing" er presentert i en kvadratisk figur delt inn i 4-fire aktiviteter på siden: "Restructuring & Reorganization":
- Den venstre siden av figuren er Creditas.bz + Invest-Banc.com - som representerer "broene" mellom foretaksomhet og formuer - også for å spre risiko;
- Høyre side av figuren er Bankier.co + Ethics-Enterprise.org – som representerer «kilene» for rolledelte verdikjeder, når man skal takle pro-aktiv restrukturering og/eller egenkapitalfinansiering samt eierskapsdilemmaer og eierstyring.
KVN-tilnærmingen har en "Ikke-Gruppe-Struktur", som kombinerer en forretningsmodell - og en åpen eierskaps-modell.
Dette nettstedets side 2: “Activities" handler om tillitspersoner innen "Impact Investing & Pro-Active Reconstruction"
Siden belyser etablering- og vedlikehold av "peer-to-peer"-relasjoner - for verdiskaping og/eller verdisikring.
De andre nettsidene forklarer KVN-initiativets "Ikke-Gruppe-Struktur" med en separat forretningsmodell for rolle-deling og habilitet - og en åpen eierskaps-modell for å samle krefter fra mange og spre deres risiko. De oppsummerer initiativets kjerne, effektivitet og potensielle ringvirkninger.
Det overordnede formålet med initiativet er å bidra til del-mål og prosesser for forbedringer - f.eks. desentralisering av Internet (the World Wide Web) ved reell finansreform, herunder finansiell innovasjon med sosial innvirkninger (engelsk: «Social Impact»). Andre del-mål er f.eks. å bidra til generell, rettferdig "Grønn Prising" av faktisk bruk av ressurser og tekniske standarder for å stimulere og/eller skatte-legge - samt uavhengig analyse av investeringers innvirkninger til beste for forbedringer og læring.
La oss først ta et skritt tilbake til situasjonen før dereguleringen av europeiske finansmarkeder i 1987/1988
Da var partnere i selvstendige bankierhus tillitspersoner med armlengdes avstand til andre aktører i finans-markedene, dvs. forsikring, handelshus, meglere, clearing-banker og spesialiserte aktiva-forvaltere. Bankierhus fantes i internasjonale finanssentra som Hamburg, Amsterdam, Paris og London. I løpet av mer en to-århundre utviklet- og praktiserte de en streng, selvpålagt kode for egnet og proper adferd, som hadde resultert i posisjon, oversikt og legitimitet til å sette visse priser og bidra til ulike parters løsninger. Når koden for god adferd ikke ble fulgt, da straffet det seg.
Se Etterskriften: "Tillit - sett i historisk-, systemisk- og ressurs-orientert perspektiv" på nettsiden: "Financial Reform".
Etter dereguleringen av den europeiske finansnæringen 1987/-88 ble listene over relasjoner hos bankierhus og meglere verdifulle for finanskonsern med flere roller og kryss-salg strategier stimulert av interne bonusordninger. Dette resulterte i såkalt «konsolidering» av finansnæringen samt ytterligere samrøre og forvaltermakt. I dag finnes det få uavhengige bankierhus i Europa - med unntak på området formuesforvaltning.
Bankier.co ble startet i 1988, som et supplerende alternativ til finanskonsern, fondsmeglere og fondsforvaltere
Bankier.co har fokus på behov hos eiere/foretakere og investorer i realøkonomien. Straks ble Bankier.co hindret av finansmyndighetene ved deres ulovlige favorisering av forretningsmodellene til vel-etablerte aktører i finansnæringen (engelsk: The incumbents). Små og Mellomstore Bedrifter (SMBer) uten "Navn" i markeder og media forble underbetjente av transaksjonshonorar-drevne finansaktører. Dette skjedde bl.a. ved en innflytelsesrik finans-lobby - samt omnipotens hos byråkrater, som styrte den norske institusjonelle utviklingen på finans-området:
Norske myndigheter har favorisert finansøkonomien og svekket realøkonomien siden 1988
Dette har skjedd på flere selv-forsterkende måter - for eksempel:
- 1989-1996 bestemte norske myndigheter at «Norge ikke trenger nye bankformer», f.eks. bankierhus, som er opprinnelsen til banker. Tillitspersoner med 1-en rolle i finansmarkedet var tilsynelatende uønsket. Institusjonell utvikling bygget på 3-tre finansielle forretningsmodeller; nemlig, finanskonsern, fondsmeglere og fondsforvaltere ved dereguleringen av finansmarkedene fra og med 1988
- 1996-2006 ble Bankier.co hindret av en såkalt «Sikkerhetsforskrift» om garantistillelse for skadetilfeller utformet til beste for fondsmeglere, som den gang manglet ansvarlig kapital. Stortingets finanskomité ble varslet allerede i brev 7.1.1997 og klagen til Efta Surveillance Authority (ESA) i Brüssel ble sendt 7-1999 da "National Remedy" hadde vist seg å være umulig;
- 1.7.2006 ble Sikkerhetsforskriften 10-1996 erstattet Verdipapirforetakenes Sikringsfond, kalt «Lex Evensen» pga. Bankier.co’s ESA-klage 7-1999;
- Men, en ny «ørkenvandring» for Bankier.co skulle likevel starte den 1.11.2007, da MiFID I ble feil implementert i norsk rett - samtidig som Terra-skandalen varslet om den kommende internasjonale finanskrisen 15.8.2008 - på 100-års dagen for Harvard Business School;
- Primo 2011 la Finanskrise-utvalget frem sin innstilling. Den handlet ikke om en reell finansreform - men, et forslag om å styrke "finansiell styring" i regi av ledende makro-økonomer;
- 2007-2019 manglet investeringstjeneste # 7 til beste for SMBer uten «Navn» i markeder og media . Dossier 2 i ESA-klagen siden 1999 ble opprettet 5.11.2007 - og stadig nye Dossiers måtte sendes til ESA i Brüssel.
Finans Norge (arbeidsgiverne) og Finansforbundet (arbeidstakerne) innførte "Autoriserte Finansrådgivere", noe som resulterte i et stort salgskorps. Det som kunne ha vært en konkurrerende tjeneste; nemlig, "Investeringsrådgivning", krevde MiFID-konsesjon. Men, tjenesten fungerte som markedsføring hos verdipapirforetak / fondsmeglere. "Investeringsrådgivning" ble derfor ikke betalt av kundene..
Et annet eksempel er: "Når bobler brister" om Terra-skandalen. Se filmen "When Bubbles Burst" (2012)
Siden den økonomiske krisen i Norge 2007-2009 burde en reell finansreform ha skjedd - til beste også for realøkonomiens SMBer, herunder familie-eide foretak. I stedet ga norske myndigheter mer makt til makro-økonomer med distanse til- og liten innsikt i realøkonomi og adferd ved å la dem styre "finansiell stabilitet" - ifølge deres kriteria og historiske data/statistikk.
Alt det forannevnte kunne skje som følge av korporativ utvikling og et sær-norsk «høringsinstitutt», der sterke særinteresser har adgang – samt lovutvalg, der de samme særinteressene har vært representert
Ledende personer i Finansdepartementets finansmarkedsavdeling, Finanstilsynet, Norges Bank og ESA i Brüssel har valgt å ignorere varsler om ulovlig favorisering, kryss-salg strategier og sammenblanding av roller. Samtidig har de utvist distanse til- og liten innsikt i realøkonomi, adferd og jobbskaping - faktorer som er avgjørende for verdiskaping fra bunnen og opp.
Store skader har skjedd - også vridninger av kapitalfordelingen i regi av bl.a. fondsforvaltere og offentlige støtte-ordninger. Et fåtall SMBer og noen såkalte "gründere" i oppstart-/tidligfase-foretak har vært tjent med dette, mens de fleste norske SMBer, herunder familie-eide foretak, har opplevd negative konsekvenser av et stadig skjevere styrkeforhold mellom dem (på den ene side) - samt forvaltere av spesialiserte fond og korporative saksbehandlere (på den andre side).
«National Remedy» og «the Principle of State Liability» i henhold til EU-/EØS-loven har blitt ignorert av EØS-landet Norge så langt i forbindelse med Bankier.co's ESA-klage siden 7-1999. Se oppsummeringen ovenfor.
Artikkel 226 EF gir Europakommisjonen rett til å innlede overtredelsessak mot medlemsland som har misligholdt traktatens forpliktelser. Det er fem typer overtredelsessaker i tilfelle manglende overholdelse/brudd på EU-lover. Eftas overvåkingsmyndighet / Efta Surveillance Authority (ESA) bør føre overtredelsessak mot et EØS-medlem som Norge. Men så langt bestemmer det såkalte College of ESA, dominert av Norge som største medlemsland allmektig i saker om: "National Remedy" og "State Liability", dvs. erstatning av skader ved brudd på EØS-avtalen - f.eks. i form av den forannevnte ulovlige favoriseringen og de mange negative konsekvensene for realøkonomi og jobbskaping.
Husk: Norske SMBer står for mer enn 80% av BNP og en enda større andel av jobbskapingen. Derfor er SMBer, herunder familie-eide foretak, ikke en særinteresse - de har allmenn interesse.
Merk: ESA skal forberede- og presentere en sak om uløst konflikt med et EØS-medlem som Norge for EFTA-domstolen i Luxembourg. Også påminnelser til ESA om dette faktum har hittil blitt ignorert.
Bankier.co deltok i HBS.edu New Venture Competition (NVC) 2017 med initiativet:
“A Social Enterprise for Impact Investing – organized as a Collaborative Value Network (CVN)”
Vi fikk positiv respons fra en Global industriell virksomhet, som deretter ble angrepet av et "Vulture Fund" (les: "rovdyr-fond"). Flere detaljer finnes under "Optional reading" om initiativets historie på siden:"Restructuring & Reorganization".
En forbedret deltakelse i HBS.edu NVC ble innlevert 12-2022 - fem år etter lanseringen av initiativet i 2017.
Det er viktig å presentere alternativ til "Vulture Funds" - bl.a. for å utfordre deres "2/20-belønnings-formel", som primært gagner ledende partnere. Bankier.co's alternativ kan- og vil bygge rekkevidde for "Impact Investing" utenfor finansøkonomien, dvs. inn i realøkonomiene i maritime regioner + hinterland.
Se:"Activities", "Alliances, RNPs & Bankier.co", "Networking in Maritime Regions", "Stances on Private Equity".
«A CVN-Approach for Impact Investing» har en "Ikke-Gruppe-Struktur", som kombinerer en forretnings- og en åpen eierskaps-modell. Bankier.co inviterer interessent-profiler / katalysatorer, som setter et bredere formål foran ensidig profitt. Disse ønskete interessentene er:
- Allianse-profiler / Katalysatorer, som kan velge å kooptere for å oppnå innovasjon - til fordel for kunder og kundenes kunder;
- Regionale Nettverk Partnere (RNPer), som er tillitspersoner/forvaltere i økosystemet til maritime regioner + innlandet. De vil skille rollene til markeder - og be om verifisering fra uavhengig kompetanse;
- Selv-dirigerte kapitalpartnere – de fremtidige majoritetseierne - for å samle krefter, spre risiko og bygge kapasitet - for å underlette pro-aktiv restrukturering og kapitalreising til levedyktige og bærekraftige aktiviteter.
COVID 19-pandemien og resulterende kriser samt digitalisering- og klima-utfordringer gjør at myndighetene bør fokusere pro-aktivt på realøkonomi og adferd samt institusjonelle endringer - bl.a. ved "dulting" (engelsk: "Nudging") og generelle politikker for det såkalte "Grønne Skiftet" - bygget på "Grønn Prising" bl.a. for mer sirkulær økonomi
Melding til Stortinget 13: Klimaplan for 2021-2030 finnes, men den har ikke et rammeverk for generell og rettferdig "Grønn Prising", dvs. skattelegging og/eller stimulering av faktisk bruk av ressurser og tekniske standarder.
I stedet legges det opp til et "Grønt Skatteskifte", der innflytelsesrike høringsorganer (les: særinteresser) kan påvirke. F.eks. inviterer myndighetene til bl.a. utdanning og kompetansebygging for det "Grønne Skiftet". Dessuten bygger Norge på EU's arbeid for bærekraftig finans. EU's klassifiseringssystem for taksonomi, dvs. om økonomiske aktiviteter er bærekraftige eller ikke, har 6-seks kriterier. Ifølge en EU-forordning kreves offentliggjøring av investeringers bærekraft-informasjon til investorer ved finanssektorens aktører. I og med at Norge er rettslig en del av EU gjennom EØS-avtalen forventes en ny lov om taksonomi for finanssektoren.
Fristen for implementering av EU's Direktiv for Restrukturering, Solvens-tiltak og Gjeldssanering var 17. juli 2021. Men, det krevde forberedelser - bl.a. institusjonell utvikling i form av spesialdomstoler for restrukturering og ressurskonflikter - til beste også for realøkonomien etter COVID-pandemien og klimaet. Det må finnes likviditet til pro-aktiv restrukturering ved en forsikrings-ordning basert på Offentlig Privat Samarbeid (OPS) som ledd i en reform for gjeldssanering samt effektiv, pro-aktiv restrukturering og reorganisering. Jfr. et eget kapitel om temaet i S.T.Evensen. 2016. Nordic Model Analyses: Stances on Syndromes vs. Scenarios. Xlibris.com.
Den 6. Rapporten fra Inter-Governmental Panel on Climate Change (IPCC) ble publisert 4. april, 2022.
Det er alarmerende at for lite blir gjort pro-aktivt for å stanse Global Oppvarming. Men, prisene på nye teknologier, som kan bidra til å redusere klima-endringer, har blitt lavere.
Et sitat fra FNs miljøprogram 19. desember 2022:
FNs biodiversitetskonferanse (COP15) ble avsluttet i Montreal, Canada, med en avtale om å lede global handling på natur fram til 2030. Representanter fra 188 regjeringer har vært samlet i Montreal de siste to ukene for det viktige toppmøtet . Ledet av Kina og arrangert av Canada, resulterte COP 15 i vedtakelsen av Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) på den siste dagen av forhandlingene. GBF har som mål å adressere tap av biologisk mangfold, gjenopprette økosystemer og beskytte urfolks rettigheter. Planen inkluderer konkrete tiltak for å stanse og reversere naturtap, inkludert å sette 30 prosent av planeten og 30 prosent av forringede økosystemer under beskyttelse innen 2030. Den inneholder også forslag om å øke finansieringen til utviklingsland – et stort kneblende punkt under samtalene.” Sitat slutt.
Kort om Regionale Nettverk Partnere (RNPer) & Assosierte - Bankier.co's franchisetakere
De har 1-en rolle i markedet; nemlig, som tillitspersoner, og tilbyr et verdiforslag til nye relasjoner etter en dialog om hvordan et initiativ/foretak/prosjekt skal kunne møte markedet bedre forberedt. RNPer bygger nettverk og kompetanse i maritime regioner. Behov hos eiere/foretakere og investorer ligner overalt i Verden - spesielt i maritime regioner. Bankier.co har fokus på disse behovene og er en "kile" for rolle-deling og habilitet i markeder og bransjer. Det finnes ingen skjult agenda, ekstrem-belønning av forvaltere med såkalt "carried interest" - eller retur-provisjon.
Relasjoner bygges på tillit. Tillitspersoner hos RNPer deltar i dialoger om vitale disposisjoner som f.eks.:
Pro-Aktiv Restrukturering og Reorganisering (PARR) - ved å endre bruken av aktiva bl.a. for å skape mulig tilgang til egenkapital og/eller midlertidig finansiering.
Etterskriften på siden "Financial Reform" handler om tillit - sett med historisk-, systemisk- og ressurs-orientert perspektiv. Den belyser at tillit kan seire og råde i fremtiden - bl.a. ved oppskalering av Sosiale Foretak for Investeringer med Innvirkninger (engelsk "Impact Investing") - organisert som Kollaborative Verdi Nettverk (KVN) til beste for selv-dirigerte deltakere - støttet av Cyber-sikker FINTECH.
KVN-tilnærminger for "Impact Investing" bidrar til transparens, rolle-deling og habilitet.
Se engelsk informasjon på de andre sidene om bl.a.: "Activities of Trustees", "Alliances, RNPs & Bankier.co", "Restructuring and Reorganization", "Networking in Maritime Regions", "Financial Reform", "Owner-/Enterpriser Dynamics". Se også informasjon om eier-/ foretaker dynamikk også på fransk, tysk og norsk.
Det finnes også ca. 800 ord om: "Focus on the Real Economy and Institutional Change" - på siste side.
For å utveksle gjensidig informasjon kontakt Bankier.co's e-post adresse: steco@bankier.co